|
Vinn gavekort samtidig som du hjelper andre med å finne riktig spill! Skriv en anmeldelse og vær med i trekningen om månedlige gavekort hos Spillskrinet!
Mange før meg har skrevet om selve spillet og jeg har ikke noe mer å tillegge om det.
For meg var Mystery of the Abbey mitt første bekjentskap med Days of Wonder. Fortsatt var samlingen på tosifret tall og jeg hadde enda ikke vært i Essen.
Jeg var å besøkte familie i trøndelag og slentret innom en spillbutikk i Trondheim, og der oppdaget jeg Mystery og the Abbey. Grafikken på spillet var ulikt noe av det jeg hadde sett før og jeg hadde hørt spennende ting om spillet. Jeg kunne ikke la være å kjøpe det.
Jeg fikk spilt det to-tre ganger den sommeren. Det er et kort hvor man må synge med en messende stemme i stedet for å prate normalt, desverre har ikke dette kortet kommet i spill enda, jeg må vel spille det flere ganger igjen først vel.
Selve settingen og temaet i Mystery of the Abbey er utrolig facinerende og stemningsfullt laget. Broder Adelmo er funnet død ved foten av klippen ved klosteret, og din oppgave er å finne ut om han falt ned ved et uhell, eller om noen "hjalp" ham med å falle !
Stemningsfullt og hyggelig spill. Om man lar seg plage av den etterhvert kaotiske informasjonsflyten, avhenger litt av hva slags modus man er i. Men jeg liker det, og det er alltid en opplevelse å spille med de rette folkene. Det vil si folk som er villige til å synge spørsmålene sine på gregoriansk.
Det er både morsomt, lettlært og utfordrende for hjernevindingene. Å stille de riktig kløktige spørsmålene, der du ikke hjelper motspillerne like mye som deg selv, er en treningssak. Jeg liker godt klostersettingen, og i tillegg er brettet lekkert og munkearkene nesten for fine til å notere på :) Det eneste jeg har å utsette på spillet, må være at de to skrittene man får flytte når man har tur, alltid er altfor lite!
Prøv Mystery of the Abbey - du blir garantert ikke skuffet.
Dette spillet falt virkelig i smak hos oss. Vi er innbarka fans av Settlers serien, og kjøpte dette spillet for å prøve noe "helt annet". Ble fort hekta. Regner med at spillet kommer til å få kjørt seg i påsken. Blir kjekt å spille ut sitt eget påskemysterium...
I Mystery of the Abbey skal man i beste detektivånd finne frem til morderen. I tillegg er der masse finesser som gjor spillet ekstra interessant. Vi har tidligere spilt Cluedo og Mr.X, men synes Mystery of the Abbey stiller i en egen klasse. Et lite minus for at der bare er 50 ark i notatblokka som følger med. Men, det er jo bare å kopiere opp da. De første 50 arkene går nok rimelig fort...
Helt fabelaktig spill!! Noe av det fineste og beste jeg har spillt. Har du noen som mener at brettspill er nerdete og kjedelig så ta de gjerne med på en runde i Mystery. Det faller garantert i smak. Men klarer pigade aldri finne ut hvem som har drept broder Adelmo. Er nok litt for feig...
Dette spillet ble spilt tre ganger på tre kvelder, noe som virkelig er uvanlig til et to-timers spill å være.. Det fenger tydeligvis både erfarne og nye spillere.
For min del fungerer Mystery of the Abbey som et detektivspill-alibi i samilingen min. Jeg må innrømme jeg ikke har mange spill i samme genre å sammenligne med, men jeg kan i det minste gjøre det klart at dette ikke er av den simple typen, som f.eks Mistenkt.
Basisen i spillet utgjøres av 24 kort som viser ulike munker med ulike karaktertrekk som orden, rang, skjegg/glattbarbert, hette/ikke hette osv.. Ved starten av spillet trekkes ett skjult kort ut og legges til side - dette er morderen som skal finnes fram til. Resten av kortene deles ut mellom alle spillerne.
Målet for spillerne blir så å eliminere seg fram til hvem som er morderen ved å finne ut hvilke kort de andre spillerne har sett og ikke sett. Dette gjøres gjennom spørsmål som "Hvor mange Benedictinerbrødre uten skjegg har du sett?" Alle spørsmålene er åpne og svaret kan høres av alle spillerne, så noe av taktikken i spillet går ut på å stille lure spørsmål - spørsmål som gjør at bare du selv får noe ut av svarene.
Dette kunne forsåvidt fremdeles vært ganske enkelt og greit, hvis det ikke hadde vært for det at kortene rett som det er veksler mellom spillerne. Dette kan gjøre det hele svært så kaotisk og plundrete, og skal man ha en sjanse til å vinne, bør man ikke alltid vente til man har sikre bevis for hvem som er morderen - man bør ofte nøye seg med indisier, intuisjon og sannsynligheter.
I det hele tatt gir Mystery of the Abbey rom for å spille svært så intelligent; Man bør stille kreative og intelligente spørsmål som gir en de svarene en trenger uten å hjelpe de andre, samtidig som man prøver å holde orden på hvem som kan ha sett hvilke kort, og ikke minst; hva vet de andre om mine kort?
Spillbrettet er flott, og grafikken bygger godt oppunder stemningen i spillet. Hele settingen er inspirert fra filmen/bøkene "Rosens navn".
En del av kortene i spillet er slike man finner i selskapsspill, som: "Denne runden må alle spørsmål og svar synges".. Slike kort kan man ganske enkelt velge å utelate fra spillet dersom man er av den kjipe typen, og dersom man ønsker å ta dem i bruk, fungerer de sikkert utmerket for å rekruttere en del selskapsspillere. Noen andre av kortene sørger for store utvekslinger av kort mellom spillerne. Dette kan gjøre spillet svært kaotisk, men igjen er det enkelt å plukke ut de mest kaotiske kortene på forhånd -- eller man kan jo også velge å se på kaoset som en intellektuell utfordring.
Et spill som fungerer svært godt for alle; Reglene er svært enkle, og nye spillere kan velge å spille på intuisjon og sannsynligheter, mens mer seriøse spillere kan finne masse utfordring i å stille de riktige spørsmålene, samt å koordinere all den kaotiske informasjonen til fellende bevis.
Og nei, jeg hadde nok ikke giddet å skrive denne lange anmeldelsen om jeg ikke virkelig var begeistret for dette spillet.
Må si at jeg har en svært tvetydig holdning til dette spillet. Etter omtaler hadde jeg forventet komponenter som var bedre enn vanlig, men dette stemmer overhodet ikke! Kortene som medfølger er rett og slett av dårlig kvalitet. Det skal svært lite til før de får merker i kantene, noe som er svært ergerlig dersom der skjer med mistenkt-kortene. Så dersom du har muligheten; laminer mistenktkortene! Omslagsarkene er heller ikke noe å skryte av.
Og når det gjelder øvrige komponenter…tja, det er ikke annet enn selve brettet, spillebrikkene, terningene og bjella, som alt holder bra kvalitet. Men sammenlignet med andre spill til samme pris får du skuffende nok ikke samme kvalitet. For 500 kr burde det vært mulig å få kort i Bohnanza-kvalitet?
Så til selve spillet. Det gjelder å eliminere flest mulig av de 24 mordmistenkte, helt til du kun gjenstår med morderen. Dette viser seg å være særdeles spennende! Det er sjelden at et spill så til de grader engasjerer, og straks morderen er avslørt vil de fleste spillerne jeg har spilt mot spille en ny runde. Spillet er godt egnet for tre personer, men det blir enda mer utfordrende å avsløre morderen med flere spillere. De viktigste momentene for å eliminere mistenkte er å motta nye mistenktkort (med mistenkte som dermed kan elimineres), samt spørsmålene du får stille motstanderne. Her gjelder det å stille spørsmålene på en slik måte at du avslører minst mulig ovenfor de øvrige spillerne. På slutten av spillet ser du helst at du ikke må svare på spørsmål overhodet, men å unngå dette er svært vanskelig hvis du blir fotfulgt gjennom klosteret av en motspillere.
Jeg vil anbefale at spillerne skiller mellom mistenkte de har sett med egne øyne, og mistenkte de eliminerer på bakgrunn av spørsmål. Dersom det oppstår misforståelser under spørsmålene kan man risikere at man plutselig har eliminert alle de 24 mistenkte…
Det kan også være en fordel å holde styr på hvilke mistenkte man med sikkerhet vet at motspillerne har eliminert, slik at man enklere kan holde igjen mistenktkort og informasjon.
Vil også komme med en annen kommentar rundt noen av kortene. Når det gjelder handlingskortene (event cards) som skal trekkes på slutten av hver runde, synes jeg disse stort sett er meningsløse. Det hjelper svært lite å få vite at alle andre spillere sitter med for eksempel en fransiskanermunk på hånden. Kan heller ikke se poenget i at spillerne skal sitte å synge (!) en hel runde, eller snakke med gregoriansk stemme…dette har i hvert fall ikke blitt gjennomført hos meg.
Men alt i alt; Mystery of the Abbey er spilleglede, spilleglede, spilleglede! 10’eren ryker dessverre på at komponentene, hovedsaklig kortene, holder så mye dårligere kvalitet enn forventet.
Reglene sitter bedre nå. Det som irriterer mest er bevegeligheten i starten. Kommer liksom aldri lengre enn ut på gårdsplassen. Man kan selvfølgelig gå inn i bekjennelsesrommet eller ut i krypten, så det er vel greit nok.
Informasjonen strømmer til alle sammen hele tiden, og det er vanskelig å se hvilke grep du kan gjøre for å styrke din egen mulighet til å vinne. Du kan selvfølgelig redusere kunnskapstilstrømningen til de andre så godt du kan. (Huske hva du har sett hos dem og hva du tidligere har vist dem, så du ikke røper for mange mye.) det lønner seg også å holde på ett par som ikke du lar noen andre se (hvis du klarer det).
Jeg har bare spilt spillet med 3 spillere. Jeg vil tro at utfordringen blir enda bedre med flere.
Det gjelder også og komme opp med smarte spørsmål. Det kan gi en fordel. Ellers er hele spillet litt lekent, og skal spilles med et smil om munnen. Det er gøy og komme med påstander, og det er fortsatt en utfordring å behandle informasjonen om til fornuftig sannsynlighetsstatistikk.
Dette tok også ca 1 time, og jeg dro det hele i land med å klare å komme fram til den skyldige først.
Beste spillerunden så langt….ja jeg vil mer.
Vi spilte dessverre feil halve spillet(ja -det går faktisk an første gang man spiller). Men tør våge en anmeldelse likevel - på litt sviktende grunnlag.
Flekker av plasten og åpner esken - går det ikke an å gi mer enn 10 poeng? Innholdet er Rolls Royce og Champagne. Hvorfor lage en kjedelig timetrack på brettet når man kan bruke messekort og en messingbjelle til å kalle munkene tilbake til kapellet?
Behøver ikke å dvele ved brett og brikker. Dere kan se bilder på nettet selv. Men små detaljer som en katt sniker seg på mus i kornsekken er der.
Spillet egner seg ikke til støyende forspiel en lørdag. Man skal heller ta det høytidelig fram 1. juledag og blåse støv esken mens familien sitrer av forventning.
Så til spillmekanismen:
Sammenlignet med Cluedo -Mistenkt og Inkognito er Abbey noe mer kaotisk i å filtrere ut Synderen (The Culprit). Kortene skifter eier raskt så systematisk eliminering er nesten umulig. Det er ingen svakhet i spillet - heller tvertimot. Bytting av antall kort akselerer utover i spillet og det blir mer et race om tipse Abbeden om dine mistanker før den endelige anklagen finner sted. Det geniale er nemlig at du kan fortelle om dine avsløringer til Abbeden etterhvert.
F.eks Synderen er en Fransiskaner. - -
Synderen har skjegg.
Hver korrekt avsløring er verdt 2 poeng (-1 hvis feil). Hvis den endelige anklagen mot en spesiell munk er korrekt mottar du hele 4 poeng.
Det andre geniale med spillet er at man kan spørre andre spillere om hva som helst. F.eks kort og brutalt: Har du krysset ut Broder Emanuel som mistenkt?
Ikke så veldig lurt -i hvertfall hvis det er kun 3 spillere. Da er bedre å finne en vri på samme spørsmålet: Har du krysset ut minimum en Fransiskaner med sort skjegg?
Har du krysset vekk Novise Andrè tidligere, så har du funnet svaret uten å røpe for mye. Avansert spørreteknikk vil garantert utvikle seg med spillerfaring. Uansett om du er elendig med intelligent spørring så mottar du mengder med nye kort mot slutten av spillet , så det er ingen langdryg affære å finne Synderen om alle har bommet stygt.
Neste gang vi spiller skal ha streng disiplin som det er i et kloster - og som også er reflektert i reglene. Flytter du utenom tur eller glemmer å ringe til messe - så er det rett tilbake til Kapellet for å be for dine synder og dermed miste din tur.
Legg til at absolutt intet er spart for å komme inn i den rette stemningen; Latinske ord og utrykk. Det forbudte biblioteket med fristende bøker om det syndige liv utenfor klosteret.
Litt minus 1: Kortene har sort kant. Det skal så lite til for å slå et hvitt merke i kortet = spillet er ødelagt. (Går vel an å kjøpe nye kort hvis uhellet er ute?)
Litt minus2: Det er bare 50 ark i spillenotatene. De er selvfølgelig utsøkte (farger) som alt annet. Man kan jo kopiere disse på kopimaskin. Men det blir som å kjøre RollsRoyce i møkkete kjeledress. Regner med at Trond kjøper inn nye blokker og selger disse med absolutt minimum fortjeneste. Hørte du det Trond?
|
I det fredelige tempelridderklosteret finnes åndelig ro og stillhet for trette landeveisfarende. Et fredens fort ytterst på en klippe hvor tåken driver i tynne laser. Det var iallfall det du trodde da du ankom klosteret i går aftes. For i morges ble freden brått knust da man fant Broder Adelmos livløse kropp ved foten av klippen. Har den vanligvis så lettbente broderen falt? Eller er det noen som har hjulpet ham?
